Toy Story – gjennombruddet for datagenerert animasjon

Filmen Toy Story fra 1995 huskes som en hyggelig og morsom familiefilm for både barn og voksne. Men for dem som er interessert i eller jobber med animasjon, er Toy Story et svært viktig referansepunkt fordi dette var den første virkelige filmen som baserte seg helt og holdent på animasjon skapt ved hjelp av datamaskiner. Med dette ble filmen både et teknologisk gjennombrudd og begynnelsen på en ny sjanger innenfor filmverdenen, og naturlig nok en stor kommersiell suksess.

Det er kanskje ikke noen stor overraskelse at det var ganske enkelt å rekruttere animatører til dette dristige prosjektet. Hovedattraksjonen var hverken lønnen eller filmen som sådan, men nettopp spenningen forbundet med å lage en hel film på denne måten, noe ingen hadde gjort før. Dette appellerte alle som kunne tenke seg å gå i bresjen for noe helt nytt på både det tekniske og det kreative planet.

Til sammen 27 profesjonelle animatører jobbet med å få liv i figurene som først ble beskrevet i manuset. For å få til dette, skapte de over 400 intrikate datamodeller som ble brukt i animasjonen. Mens noen figurer ble til inne i datamaskinen, var det også noen som hadde sin opprinnelse i tradisjonell teknologi, ved at de for eksempel ble laget i leire først. Etter å ha skapt figurene, måtte animatørene skrive programmene som definerte deres bevegelser, slik at de alle kunne snakke, gå eller hoppe på sin særegne måte.

“Hovedpersonen” Woody var den mest komplekse av alle, fordi han skulle være tilstede i så mange ulike situasjoner og vise så mange følelser. Over 700 forskjellige kontroller ble kodet inn for å styre bevegelsene hans, inkludert over 250 bare for ansikt og munn.

Hvert eneste sekund i filmen måtte innom hele åtte forskjellige team. Først måtte hver enkelt scene ha grunnleggende farger og “lyssetting”. Så skulle man også ha layouts der man arrangerte hvor det virtuelle kameraet skulle være og hvordan det skulle bevege seg. I stedet for å ta seg alle de frihetene en slik virtuell kontekst kunne ha gitt, valgte man å tenke seg at man hadde de sedvanlige begrensningene på kamerabevegelse som i en ordinær film. Dette var for at filmen ikke skulle føles for annerledes og underlig å se på for publikum.

Helt mot slutten av denne langtekkelige prosessen skulle også skuespillernes tale synkroniseres med figurenes munnbevegelser. Her ble det foreslått at dette kunne automatiseres, som ville vært en enkel og billig løsning. Men ledelsen syntes ikke det var bra nok. De krevde at dette skulle gjøres manuelt, selv om det krevde nesten 15 årsverk!

Det ble med andre ord lagt en helt utrolig vekt på detaljer gjennom hele prosjektet. I tillegg fikk man tak i de beste og mest kjente skuespillerne man kunne få tak i til å være stemmene til Woody, Buzz og alle de andre, fra Tom Hanks til Tim Allen og andre store stjerner. Også på manussiden fikk man inn legender som Joel Cohen, regissøren av filmer som Fargo og Big Lebowski. Til tross for et enormt budsjett på nesten en kvart milliard kroner endte filmen opp med å spille inn over det tidobbelte!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *